Fredag er fridag og turdag

Vi fortsetter å utforske nærmiljøet i ledige stunder. I dag ville vi prøve Appelsinvegen. Her har vi gått gjennom Solgården og har fin utsikt tilbake - mot Solgården, Minnekirken - der vi bor - og stiene vi har gått tidligere oppover i fjellsidene. I bakgrunnen fjellet Puig Campana (= bjelletoppen) på 1406 moh, som vi også ser på flere av bildene nedenfor.




Vi vandrer gjennom en liten landsby, forbi appelsinplantasjer og annet jordbrukslandskap. Appelsiner og sitroner er modne, men her blir det også mandler og oliven. Hvor gammelt er dette oliventreet, mon tro? La Olivera Grossa er det eldste treet i provinsen.


Snart er vi framme ved Ermita - en fargerik landsby midtveis til Villajoyosa. Kirken har navn etter San Antonio Abad, Hellige Antonius den store, eremitten fra Egypt som samlet munker til et fellesskap og på den måten startet klostervesenet. Landsbyen heter nok opprinnelig La Ermita San Antonio.



Vi fant en annen vei tilbake og fikk en god rundtur i finværet.
Her er vi hjemme - i presteleiligheten i Minnekirken!



En varm svømmetur i solnedgangen må vel være en god avslutning på en fin fridag - i Solgårdens basseng --

Solgården

Hver mandag og onsdag starter vi dagen på Solgården med frokost sammen med staben og andakt i festsalen. Deretter er det tid for samtale og kontakt med Solgårdens gjester.




Mandager er det åpen kirke fra kl 10 i Minnekirken med mulighet for omvisning, samtale og stillhet i kirkerommet - og kaffe og vaffel i underetasjen.


Fastboende i Villajoyosa kommer litt utpå dagen for å spille minigolf på Solgården. De samles i kirkestua til kaffe og vaffel - med ord for dagen og informasjon - etterpå.

Sommervarm søndag i Spania

Fint å våkne til en solvarm søndag. 20 varmegrader er deilig i januar! Når en i tillegg bor ved/i kirken, er det ingen stor sak å komme seg til gudstjeneste. Vi måtte ofre noen tanker på tungvinte vinterveier for noen hjemme...

Her ble det nesten fullt hus. Mange hadde tydeligvis vært borte fra hverandre en stund. Det virket slik på måten de hilste hverandre. Noen av de fastboende hadde vært i Norge på "juleferie", andre er kommet for kortere og lengre perioder.


Selv om dette var vårt første møte med den norske menigheten her i Minnekirken i Villajoyosa på Costa Blanca, traff vi overraskende mange kjente. Noen hadde vi ikke sett på 30 år! Spennende også å bli kjent med nye mennesker. Ikke vanskelig å finne felles kjente... Kirkekaffe både ute og inne...

Her er vinterprest Asbjørn sammen med sjømannsprest Reidar Ådnanes. Reidar fortalte under kirkekaffen at det i dag er tre år siden han kom hit til Alicante sammen med kona Marta Kristin Valvatne. Hun arbeider som diakon.

Vi ble ønsket velkommen - sammen med to vinterassistentpar.

Fine turstier og stor utsikt

I går gikk vi "rød sti" og syntes vi fikk fin oversikt over landskapet rundt Minnekirken og Solgården.
I dag ville vi prøve "blå sti". Vi kommer høyere opp i terrenget og får se mye mer!


Men vi må høyere opp ... Overraskelsen på den første toppen var det vi fikk se på den andre siden.


Avstanden til Minnekirken og Solgården er blitt enda større.


Her får vi fint utsyn mot Benidorm i øst...


Enda litt høyere..
... og mer fjell og småbyer i nord.


Minnekirken og Solgården har flyttet seg i forhold til hverandre.



Og så er vi hjemme igjen. Her vi bor. Med flotte turstier rett utenfor døra!

Her bor vi - i Minnekirken !

Her bor vi! Ser det litt øde ut? Det er meningen med bildet!
Vi har hatt en flott dag med gode varmegrader og ikke så mye vind. Vi fikk oss en god tur i en av stiene som går oppover i fjellsiden fra Minnekirken. Her fikk vi se hvor fint Minnekirken ligger i landskapet - ovenfra.



Presteleiligheten ligger her i Minnekirken. Herfra har vi stor utsikt mot havet, mot Benidorm og Villajoyosa.

Sjømannskirkesenteret i Albir

Torsdager vil arbeidsdagen vår være på kirkesenteret i Albir, ca 20 minutters kjøring herfra - nordover forbi Benidorm.


To dager i uken møtes en stor gjeng der for å spille boccia, og vinterprest Asbjørn må være med! Etterpå er det kaffe og vaffel, premieutdeling og informasjon - og tankestrek ved vinterpresten.
I dag dreide tankestreken seg om et tankekors - blant annet med tanke på den forferdelige nyheten fra Haiti.

Vintertjeneste i Spania

Vi er i gang med vintertjeneste i Sjømannskirken i Alicante og på Solgården. Det var 14 kaldegrader da vi dro fra Gardermoen tirsdag morgen - og 14 varmegrader da vi landet i Alicante tre og en halv time seinere.
Vi ble møtt på flyplassen av bestyrer og sjømannsprest Reidar Ådnanes, som sørget for en veldig god start for oss med orientering og informasjon om tjenesten her på Solgården og i kirkesenteret i Albir.
Leiligheten vi bor i, ligger i Minnekirken ved Solgården. Romslig, varm og med stor utsikt mot Villa Joyosa, Benidorm og havet.
Etter første arbeidsdag - med andakt og samtaler på Solgården og et uformelt møte med mange av dem vi skal arbeide sammen med på Kirkesenteret - tror vi at dette blir tre trivelige, interessante og spennende måneder.

Minnedag for Hamar-helgen

8. januar er minnedag for Den hellige Torfinn av Hamar. Han blir omtalt som korbror i Nidaros i 1273 og 1277. I 1277 er han vitne i Tønsberg-avtalen, hvor kong Magnus VI Erlingsson (1163-84) lovte å respektere kirkelige rettigheter og tillate frie valg.
I 1278 ble han viet til biskop av Hamar av erkebiskop Jon Raude .
(Mer historie på http://www.katolsk.no/biografi/torfinn.htm )
Først på 1800-tallet henledet norske historikere oppmerksomheten på Hamarbiskopen som var blitt dyrket som helgen i utlandet. Og da et katolsk kapell på Hamar - det første siden reformasjonen - ble innviet i 1924, falt det naturlig å dedisere det til St. Torfinn.

Helligtrekongersdag feires på mange måter

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» forteller Matteus.

6. januar er kirkens eldste festdag.
Det opprinnelige navnet er Epifania, som er gresk og betyr åpenbaring eller lysende. Høytiden oppstod i Alexandria på 100-tallet som en feiring av Jesu dåp, koblet til en tidligere hedensk vannfest. Fremdeles har De ortodokse kirker en høytidelig velsignelse av vannet på denne dagen. Etter hvert tok man også med feiringen av Jesu første under: Vann som ble til vin i bryllupet i Kana.

I 2009 feiret vi dagen på Kypros. Folkefesten startet med en 3 timer lang gudstjeneste i fullsatt kirke i Agia Napa. Derfra gikk alle i prosesjon - med hornmusikk! - ned til havna. Der ble det kastet et kors i vannet, og dykkere konkurrerte om å finne det. Stor jubel da det ble vist over vannflaten!





I Den katolske kirke ble feiringen av innholdet i Epifania etter hvert fordelt på flere festdager. 6. januar feires at Herren åpenbarte seg for dem som søkte ham, ved de hellige tre kongers tilbedelse av Jesusbarnet. Gavene de brakte med seg, åpenbarer noe om barnet: Gull til en konge, røkelse til en yppersteprest og myrra til en som skal lide og dø.

1 2008 feiret vi dagen på Mallorca. Der opplevde vi folkefesten i hovedstaden Palma - et kjempeopptog med stor kreativitet i kulisser og kostymer. Høydepunktet var de tre kongene på tre enorme stjerner. Gaver i form av godteri ble kastet til folkemengden langs ruten.






Vismennene/kongene representerer alle ikke-jøder, folkeslagene. Derfor er 6. januar i Den norske kirke en misjonsdag, ofte brukt til misjonsjuletrefest. På en mosaikk i en kirke i Ravenna som ble bygget rundt 560, har vismennene fått navn: Kaspar, Melkior og Baltazar. I julekrybber og julekunst ellers ser vi at de har forskjellig hudfarge og ulik alder. Alle kan komme....

I 2007 feiret vi dagen, som mange år tidligere, her hjemme - hos mor i Nannestad på Helligtrekongersfest i regi av Misjonsselskapet. Rundt tretti eldre og yngre har samlet seg der hver 6. januar i 25 år! Mange av dem har kommet hvert år for å høre historien om vismennne som så stjernen, som dro avsted og fant barnet - som de første langveisfra - og for å høre om andre som har dratt avsted for å fortelle, og for å høre om mange - langt borte - som har blitt med i flokken av tilbedere.. og som forteller videre ..

2010 - Planer, ønsker og drømmer

Vi har sett tilbake på 2009.
Nå ser vi framover på 2010.
Hva vil møte oss? Hva vil vi møte?

Hver dag / hvert år er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag / hvert år er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.

Vi har noen planer.
Vi har mange ønsker ... og noen drømmer.
I alt dette ligger et håp om et godt år
- for oss og for alle vi forholder oss til.


2010: Et pilegrimsår
Det er jubelår i Santiago del Compostela.
Det er 10 år siden Østerdalsleden ble åpnet.
Det er 10 år siden vi vandret til Santiago for første gang.
Det er 10 år siden vi kom vandrende inn i Nidaros etter 6 uker underveis, fordelt på 6 år, fra Skållerud i Sverige, via Olso og Hamar, gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre og Oppdal.

-> Skal vi få vandre mot Nidaros ... mot Santiago ... mot nye pilegrimsmål i 2010?

2010: Et misjonsår
Det er 100 år siden en viktig misjonskonferanse i Edinburgh.
Det er 10 år siden Santalmisjonen og Indremisjonen ble enige om Normisjon.
Det er 10 år siden vi kom rett fra Jerusalem til denne viktige generalforsamlingen i Kristiansand. Fra Jerusalem til jordens ender...

-> Skal vi få bidra med noe i Guds kirke i 2010?

2010: Et Bjørnsonår
Det er 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. Dette skal markeres over hele landet, kanskje spesielt i Kvikne, Molde og Aulestad/Lillehammer.
Det er 5 år siden jeg leste brevvekslingen mellom Bjørnson og hans venn Jacob Breda Bull fra Rendalen.

-> Skal vi få utvide horisonten med nye litterære opplevelser? .. lese litt mer enn i fjor, blant annet av Bjørnson?

2010: Et OL-år
Det er olymipske leker i Vancouver.
Det er 10 år siden vi var tilstede på vårt første verdensmesterskap, VM i skiskyting i Holmenkollen.

-> Skal vi få oppleve noe morsomt på idrettsfronten i 2010?

2010: Et skaperverk-år
FNs internasjonale år for biologisk mangfold og for tilnærming mellom kulturer - gir inspiasjon til å se seg rundt - på skaperverkets mangfold.

-> Skal vi få se nye landskap og oppleve nye kulturer? I vårt hjemmemiljø... langt avsted?

2010: Et Oberammergau-år
Spillet som skildrer Jesu lidelse og død, har vært oppført her siden 1634 med opptil 2000 skuespillere på scenen. Det er landsbyens egne innbyggere som oppfører forestillingen, og de lar gjerne håret gro i god tid hvert 10. år!

-> Skal vi få oppleve dette spillet i år? 10 år til neste gang!