onsdag 24. juni 2015

Frukt, bær og grønnsakhage - også ved sankthans


Det blir mye pære i år også, ser det ut til!


Men på det gamle epletreet ser det ikke ut til 
at så mange av blomstene blir frukt, dessverre.


Men moreller blir det!


Og plommetreet vil gi frukt for første gang.


Det nyeste epletreet ser også bra ut.


Antydninger også til kirsebær på tre fra i fjor.


I grønnsakhagen har duene plukket bønner,
men resten har fått gro i fred.


Gressløkens blomster pynter opp
ved rabarbraplanten som allerede er høstet en gang.


Nytt i år er også bær på blåbærbusken,


og på årets nye bringebærbusker.


Jordbærblomstene gir forventning om en god sommer!



Blomster i hagen ved sankthans


Peonene er de første røde ved husveggen
som springer ut i full blomst


- og mange er klar for solens varme.


Gul lilje lyser også opp.


Stemorsblomstene har gledet oss lenge,


men dette er den første rosen.


Nannestadrosene lar vente på seg.


Syrinbusken er trofast år etter år.


Det er også rhododendronbusken.


Men hortensiaen er ny av året.
 

Det er også gressklipperen.
Den gamle fikk flytte til småbruket.


tirsdag 23. juni 2015

Pilegrimsjubileum i Østerdalen


Sigmund på Lia unner seg en kaffekopp 
etter pannekakesteiking til pilegrimer i Pannekakehytta.


Hit var vandrerne kommet fra Koppang i øst
og Rendalen i vest.


Og herfra vandret de sammen i 


den nymerkede pilegrimsleden


som går fra Rena 


via Sørlia med ny stavkirke og Lia Gård retreatsenter
til Rendalen - og Nidaros.


Det er sankthansaften og stavkirken tar form.


Vi er samlet for å markere Østerdalsledens 15 år.
ble gjenåpnet 23. juni 2000.


Sigmund Bø leser om Johannes Døperen - St Hans,
som denne stavkirken har fått navn etter.


Ingeborg utfordrer forsamlingen på prosjektet Klimapilegrim 
- en stafett som går til klimatoppmøtet i Paris.


Og da var det fint å avslutte samlingen i kirken 
med pilegrimssalmen "Deilig er jorden". 


Etterpå var det hyggelig fellesskap i nyhuset på Sørlia
med suppe og kake.


Så kunne vi ønske Bård fra Askøy god vandring videre.
Han hadde startet sin pilegrimsvandring i Lutnes ved svenskegrensen i Trysil en ukes tid tidligere - og har tenkt seg til Trondheim.


lørdag 6. juni 2015

Pilegrimsvandring på Selja


På Selja finnes Norge eldste helligsted.


Sammen med andre deltakere i 
Nasjonal kirkelig pilegrimskonferanse
kom vi til øya med Klosterbåten fra Selje.


Pilegrimsvandringen startet ved havet,
der kongsdatteren Sunniva skal ha kommet i land 
etter seilasen fra Irland på 900-tallet.



Vi vandrer mot ruinene av benediktinerklosteret,
grunnlagt omkring år 1100.


inntil det ble flyttet til Bergen ved slutten av 1000-talet 
og fikk navnet Bjørgvin.


Neste etappe er bratt


og utsikten blir flott


når vi vandrer opp mot Sunnivahola,
Norges første pilegrimsmål.


Det var her Sunniva og hennes folk mistet livet,
da de gjemte seg her.


Ortodokse munker som nå holder til i Selje, 
hadde sin egen andaktstund her etter vår.


Noen trenger en egen stille stund ved dette helligstedet.
Var det her de første misjonærene til Norge slo seg ned?


Munkene stopper en stund i Sunnivakyrkja,
som Olav Tryggvason fikk reist i 996 
utenfor der han fant levningene etter Sunniva. 
  

Den første kirken som ble bygget i tre,
ble erstattet med stein på slutten av 1000-tallet.


Vi må nyte utsikten litt 


før vi fortsetter vandringen


ned igjen til klosteret


og en middagsbønn ved Albanuskyrkja 
og tårnet som er de eldste delene av klosteranlegget.


Etter mat og sveler


tok vi ut på en ny (liten) vandring


til Sunnivakilden, 
der klimapilegrimsflasken fylles


etterfulgt av klimapilegrimsbønnen 
bedt av biskop em. Ole D. Hagesæther.


Hermed er prosjekt klimapilegrim åpnet også på Vestlandet.


Tilbake til klosteret


med et lite ettertankens gløtt ut mot havet


før foredrag og samtaler om helligstedet.


Tankene og havørnen flyr..


Menigheten i Albanuskyrkja synger


og samtalen fortsetter - i sol og regn.


 I tårnfoten fant vi kaffe og kaker
- og utsyn helt opp til Sunnivahola.



Dagen på Selja ble avsluttet med en stille vandring


til en stille stund
der vi pustet ut "vår uro" og pustet inn "Guds fred".


Biskop og prest i samtale på vei til båten.


Vi takker for en fin og interessant juni-lørdag 
på et vakkert helligsted langs Kystpilegrimsleia.