Frukt, bær og grønnsakhage - også ved sankthans

Det blir mye pære i år også, ser det ut til!

Men på det gamle epletreet ser det ikke ut til 

at så mange av blomstene blir frukt, dessverre.

Men moreller blir det!

Og plommetreet vil gi frukt for første gang.

Det nyeste epletreet ser også bra ut.

Antydninger også til kirsebær på tre fra i fjor.

I grønnsakhagen har duene plukket bønner,

men resten har fått gro i fred.

Gressløkens blomster pynter opp

ved rabarbraplanten som allerede er høstet en gang.

Nytt i år er også bær på blåbærbusken,

og på årets nye bringebærbusker.

Jordbærblomstene gir forventning om en god sommer!

Mer fra hagen her

Blomster i hagen ved sankthans

Peonene er de første røde ved husveggen
som springer ut i full blomst

- og mange er klar for solens varme.

Gul lilje lyser også opp.

Stemorsblomstene har gledet oss lenge,

men dette er den første rosen.

Nannestadrosene lar vente på seg.

Syrinbusken er trofast år etter år.

Det er også rhododendronbusken.

Men hortensiaen er ny av året.

 

Det er også gressklipperen.

Den gamle fikk flytte til småbruket.

Se mer fra hagen

Pilegrimsjubileum i Østerdalen

Sigmund på Lia unner seg en kaffekopp 

etter pannekakesteiking til pilegrimer i Pannekakehytta.

Hit var vandrerne kommet fra Koppang i øst

og Rendalen i vest.

Og herfra vandret de sammen i 

den nymerkede pilegrimsleden

som går fra Rena 

via Sørlia med ny stavkirke og Lia Gård retreatsenter

til Rendalen - og Nidaros.

Det er sankthansaften og stavkirken tar form.

Vi er samlet for å markere Østerdalsledens 15 år.

Den gamle pilegrimsleden gjennom Østerdalen 

ble gjenåpnet 23. juni 2000.

Sigmund Bø leser om Johannes Døperen - St Hans,

som denne stavkirken har fått navn etter.

Ingeborg utfordrer forsamlingen på prosjektet Klimapilegrim 

- en stafett som går til klimatoppmøtet i Paris.

Og da var det fint å avslutte samlingen i kirken 

med pilegrimssalmen "Deilig er jorden". 

Etterpå var det hyggelig fellesskap i nyhuset på Sørlia

med suppe og kake.

Så kunne vi ønske Bård fra Askøy god vandring videre.

Han hadde startet sin pilegrimsvandring i Lutnes ved svenskegrensen i Trysil en ukes tid tidligere - og har tenkt seg til Trondheim.

Bloggen hans kan følges her.

Her er flere innlegg om pilegrimsvandring

Pilegrimsvandring på Selja

På Selja finnes Norge eldste helligsted.

Sammen med andre deltakere i 

Nasjonal kirkelig pilegrimskonferanse

kom vi til øya med Klosterbåten fra Selje.

Pilegrimsvandringen startet ved havet,

der kongsdatteren Sunniva skal ha kommet i land 

etter seilasen fra Irland på 900-tallet.

Vi vandrer mot ruinene av benediktinerklosteret,

grunnlagt omkring år 1100.

Selja var bispesete for Vestlandet fra 1068, 

inntil det ble flyttet til Bergen ved slutten av 1000-talet 

og fikk navnet Bjørgvin.

Neste etappe er bratt

og utsikten blir flott

når vi vandrer opp mot Sunnivahola,

Norges første pilegrimsmål.

Det var her Sunniva og hennes folk mistet livet,

da de gjemte seg her.

Ortodokse munker som nå holder til i Selje, 

hadde sin egen andaktstund her etter vår.

Noen trenger en egen stille stund ved dette helligstedet.

Var det her de første misjonærene til Norge slo seg ned?

Munkene stopper en stund i Sunnivakyrkja,

som Olav Tryggvason fikk reist i 996 

utenfor der han fant levningene etter Sunniva. 

  

Den første kirken som ble bygget i tre,

ble erstattet med stein på slutten av 1000-tallet.

Vi må nyte utsikten litt 

før vi fortsetter vandringen

ned igjen til klosteret

og en middagsbønn ved Albanuskyrkja 

og tårnet som er de eldste delene av klosteranlegget.

Etter mat og sveler

tok vi ut på en ny (liten) vandring

til Sunnivakilden, 

der klimapilegrimsflasken fylles

etterfulgt av klimapilegrimsbønnen 

bedt av biskop em. Ole D. Hagesæther.

Hermed er prosjekt klimapilegrim åpnet også på Vestlandet.

Tilbake til klosteret

med et lite ettertankens gløtt ut mot havet

før foredrag og samtaler om helligstedet.

Tankene og havørnen flyr..

Menigheten i Albanuskyrkja synger

og samtalen fortsetter - i sol og regn.

 I tårnfoten fant vi kaffe og kaker

- og utsyn helt opp til Sunnivahola.

Dagen på Selja ble avsluttet med en stille vandring

til en stille stund

der vi pustet ut "vår uro" og pustet inn "Guds fred".

Biskop og prest i samtale på vei til båten.

Vi takker for en fin og interessant juni-lørdag 

på et vakkert helligsted langs Kystpilegrimsleia.

Mer om pilegrimsvandring i Kystpilegrimsleia

Flere innlegg om pilegrimsvandring